Ja, da – Europe funker! – Musikkavisen Puls

Europe er ikke lenger puddel. Dette er skikkelig rock.
Europe / Tons Of Rock, Ekebergsletta / 23.06.22
Av Siri Bjoner // 24.06.22
Europe har dermed alltid stått på listen over band jeg aldri har sett og ikke egentlig har hatt noe behov for å se, men når de først tok turen til Tons of Rock måtte jeg få dem med meg. Så sto vi der i piten, og ut kommer det største gliset jeg har sett på lenge. Første låta er «Walk The Earth» (2017) og det er tydelig at de har fortsatt i samme stilen som på 80-tallet. Det er lett og enkelt og akkurat det publikum vil ha, og Joey Tempest gliser og shower og stortrives på scenen.
Så kommer første perla. «Rock The Night» (1985) – da er det gjort for min del. Europe var tross alt aldri dårlige, de bare druknet litt i alle de andre bra banda og egen musikksmak i konstant virvelvindsk endring. Ei skikkelig gla’låt med allsang og et band som bare digger å være på scena – og et publikum som er i superhumør for det er sol, det er øl, det er festival i sommer-Oslo.
Europe ble startet i 1979, og selv om det har vært noen opphold har besetningen vært noenlunde stabil. Tempest og John Norum (gitar) siden starten, John Levén (bass) fra 1982 og Ian Haugland (trommer) og Mic Michaeli (keyboards) siden 1985.
Borte er det store, tuperte håret og publikummet er eldre, men bandet er en fryd å se live. Faren med å se gamle helter er at av og til har de gått ut på dato. Dagens Europe er et sabla godt band som har oppgradert de gamle perlene til rocka låter (unntaket er «Carrie», men én ballade må et anstendig ex-puddelrockband ha).
Men altså: Europe har gått bort fra puddelen og serverer rock. Mye bra nyere materiale, og vi fikk selvfølgelig servert «Superstitious», «Cherokee» og «The Final Countdown».
Neste gang de kommer til Oslo er det ikke helt utenkelig at jeg kanskje tar meg en tur? Bra band er alltid verdt å se igjen!

(30.06.22) Å sitte i gresset og puste og bare nyte. Ja, The Hellacopters var en nytelse.
(30.06.22) Et forventningsfullt publikum hadde funnet seg til rette i teltet ved Vampire Stage på Tons Of Rocks andre dag: «Backstreet Girls! Backstreet Girls!». Vampire Stage var festivalens mest intime scene, som gjorde at disse konsertene ga noe litt annet enn headliner-konsertene.
(30.06.22)
(30.06.22) En rockefestival i Oslo må nødvendigvis ha et gigantisk trekkplaster til å åpne festivalen, og da er vår egne, kjære Black Debbath (Bøler) selvskrevet til rollen. Det er viktig med litt tung, tung, politisk, akademisk stoner rock.
(29.06.22) – Vi befinner oss i en tid hvor vi trenger å flykte litt fra virkeligheten og kose oss, feire kjærlighet og samhold. Da passer et band som oss, kontra depressiv Marilyn Manson-musikk. Let’s embrace life! Det er det Wig Wam handler om.
(28.06.22) Dimmu Borgir ga fansen full pakke. Men var det likevel noe som mangla?
(28.06.22) Sletta er full av folk. Siste bandet. Siste kvelden. For publikum er festivalen over om knappe 75 minutter. Avslutningen av tre knallbra festdager, tre år etter siste festival. Det er Five Finger Death Punch (5FDP) som får æren av å avslutte årets Tons of Rock, et band som har blitt hypa som det beste heavy metal-bandet dette tiåret. Forventningene er skyhøye før det Las Vegas-baserte bandet går på scenen.
(27.06.22) Klokken er 13.45 lørdag 25. juni 2022. Wig Wam entrer Main Stage med pyro og en av sine nyeste hits – «Never Say Die», som de har skrevet under pandemien. Åge Sten Nilsen aka «Glam» entrer scenen med glorete pyntet mikrofonstativ som matcher antrekket, og veiver stativet som et flagg, noe som kan sies å være hans varemerke.
(27.06.22) Kjære søte bestemor som sto midt på, helt foran inn mot barrikadene da Sepultura spelte: Du er kul! Rockemusikk kjenner helt klart ingen aldersgrense!
(27.06.22) Jeg er litt usikker på hvor mange D-A-D cder jeg så ble spilt i stykker eller ripet i filler fordi de alltid ble dratt frem på nachspiel på 90-tallet. Rockere i Oslo likte dansk rock og dansk øl. Rockere i Oslo liker fortsatt dansk rock og øl. Første band på scenen lørdag, men det var fullt trøkk av publikum – og hvilken start på dagen!
(27.06.22) Vi spurta fra Europe til Raised Fist for “de bare MÅTTE vi se”, ifølge kompisen. Da jeg spurte hva de spilte, svarte hun “Hardcore. De er også svenske”. Greit, jeg er ikke vanskelig å be, svensk hardcore minner om Clawfinger som var rimelig rått da jeg så dem på Quarten i 1994.
(27.06.22) Jeg husker godt da CC Cowboys først produserte den ene landeplagen etter den andre. De var nesten irriterende i sin enkelhet, og man hørte dem absolutt overalt. Vi snakker selvfølgelig fjern historie. NRK hadde to radiokanaler, MTV var faktisk en musikkanal og vi var overlykkelige over å kunne ta opp bra sanger på «Ti i skuddet», og om vi var riktig heldige greide vi å unngå stemmen til Vidar Lønn-Arnesen.
(27.06.22) Paradise Lost leverte. Men store lydproblemer ødela mye. Deler av publikum hørte Opeth like godt.
(26.06.22) Frasen «Sex, drugs and rock’n roll» er velkjent for de fleste som kjenner til rockehistorie, og det er definitivt en frase Steel Panther har tatt bokstavelig. Dette showet er selvsagt en parodi-act, men likevel ikke for dem som lett lar seg krenke.
(26.06.22) Jeg lytter normalt ikke til black metal. Det blir litt for dystert og ensformig for hjernen min på én spiller. Det er ikke dermed sagt jeg ikke liker det live! Black metal-band har gjerne et fantastisk underholdende scene-show, og de aller fleste er ekstremt dyktige musikere.
(26.06.22) Symfonisk metal var “hot” på 90-tallet, og jammen blir det ikke varmt når Within Temptation entrer scenen. Det er flammer og Sharon den Adel i gullkjole med en dramatisk hårbøyle som hadde passet godt inn på operaen, det er lys og fancy sceneteppe og det kunne blitt en klisjé, men Within Temptation er et fantastisk bra band og den konserten var et absolutt høydepunkt. “Hold kjeft, dette er beste bandet på hele festivalen!” hørte jeg fra sidelinja.
(26.06.22) Tenk å skrive ei låt i 1971 som er gjenkjennbar på de første tre tonene fra gitaren. Ikke bare for rockere, men for alle musikkinteresserte i hele verden. Tenk å skrive den låta, ei låt som er så populær og så forhatt samtidig (som kompisen sa, “det er vel ingen på denne festivalen som aldri har spelt den?”) – for hvem har ikke måttet lide seg gjennom mer eller mindre elendige varianter av den?
(26.06.22) Opera eller metal? Kanskje Iron Maiden ikke helt får bestemt seg? Men publikum elsket Maiden på Ekebergsletta!
(26.06.22) Etter at Black Debbath startet det store rockeballet vi kaller Tons Of Rock, entret Bullet For My Valentine hovedscenen. Vokalisten Matthew Tuck hevdet at han nettopp hadde stått opp, og at han sympatiserte med at vi måtte rett inn i moshpit så tidlig på morgenen. Bandet starter sterkt med «Your Betrayal» som topper popularitetslistene deres på flere musikkstrømmetjenester. Publikum holdt her litt tilbake, så kanskje vi ikke var helt våkne enda vi heller?
(25.06.22) «Dette er den beste konserten jeg har sett i mitt liv – og jeg kjenner ikke til dem så godt», sa folk omkring meg etter at The Darkness hadde gått av scenen til vill jubel. Det britiske hardrock-bandet har akkurat avsluttet på Scream Stage etter en svært forlenget versjon av «Love On The Rocks With No Ice». Men la oss ta det fra begynnelsen!
(25.06.22) Det viktigste nu metal-bandet? Korn spilte Ekebergsletta i senk.
(25.06.22) En god festival skal bestå av en haug med band man liker, et par man har hørt om, og noen vilt fremmede som blåser deg til himmels.
(24.06.22) Årets Scream Stage på Tons Of Rock kan konkluderes å være noe i overkant heftig lydmessig. Da Sum 41 entret scenen, fikk jeg en tekstmelding fra en kompis på Bjørndal som lurte på om det var «Motivation» av Sum 41 han kunne høre i det fjerne. Dette stemte!
(16.11.06) (Oslo/PULS): For et band som Europe, som brukte 14 år mellom album nummer 5 og 6, er årets ”Secret Society” på mange måter det ”vanskelige andrealbumet”. ”Start From The Dark” ble ingen salgsbombe, og ”Secret Society” kan det gå enda verre med. Med andre ord er det bare nostalgien som selger konsertbilletter for Joey Tempest og kompani, mens bandet selv står fast på ett nytt sound. Suksessoppskriften fra scenen er å finne den perfekte balansen, og det har svenskene klart.
(24.06.05) Du merker at du ikke er så ung lenger når du drar på konsert for å mimre om barndommen. Når Europe kommer til Bergen, er det likevel ikke noe tvil om at jeg må dra. Det var visst ikke altfor mange som tenkte det samme. Med rundt1000 av 5000 billetter solgte, var det ganske glissent. Men gutta kjørte et skikkelig show likevel.
(24.11.04) For første gang siden 1991 står det en Europe-plate i butikkhyllene med nytt stoff. Comeback er som kjent god butikk, og siden denne platen så dagslys har Europe bevisst at de slett ikke har dummet seg ut.
(21.10.04) (Oslo/PULS): Du skal være veldig god om du klarer å finne på et band som ikke har gjort comeback nå. Sommeren til Europe ble en seiersmarsj rundt om i Skandinavia med bagen full av gamle låter. På Rockefeller tirsdag ble det som ventet mer nytt, men det var likevel stor gjensynsglede å se.
(01.08.04) (Sandefjord/PULS): På 80-tallet var de konger, mens på 90-tallet var Joey Tempest omtrent et skjellsord. 2004 markerer Europe sin tilbakekomst til rampelyset. og flere steder i Skandinavia har hatt dem på besøk i sommer. Til Sandefjord var også Span kommet for å lappe på såret etter en avlyst Stavern-festival.
(19.01.04) Andre headliner til sommerens Sweden Rock i Sølvesborg er klar. Skandinavias største artikkel innen puddelrock, Europe, gjør comeback lørdag 12. juni.
(18.10.23) Marte Eberson glitrer i det populærmusikalske hjørnet.
(17.10.23) Forandringer med Wilco? Mer nedstrippa, samtidig som de er mer «pop» enn noen gang.
(14.10.23) Du må ha hørt den. Og du er dermed dømt til å elske den. Cyndi Laupers «True Colors». BBC World Service gir deg et dypdykk i sangen gjennom en ekstraordinært fin halvtimes dokumentar.
(13.10.23) For første gang på 18 år får vi et flunka nytt Rolling Stones-album, fylt med egenkomponert stoff. Og dette, kjære venner, er mye mye bedre enn hva noen av dere kunne ha fantasert om.
(13.10.23) Ble du kanskje frista av anmeldelsen her i PULS? Nå kan du kjøpe billett til Bjella-showet.
(12.10.23) Det er strengt tatt ikke så mye nytt å melde om Kaizers Orchestra. De har for lengst spilt og sunget seg inn i klasse med “de fire store” – og vel så det. Nå er de ute på en turné landet aldri har sett maken til. Her har du bildene.
Musikkavisen Puls
Vallefaret 11, 2. etg.
0663 Oslo
Ansvarlig redaktør: Arild Rønsen
Redaksjon: redaksjonen@puls.no
915 51 111
Lyst til å skrive for Puls? Kontakt arild@puls.no

Følg Puls på Facebook
Følg Puls på Twitter
Puls med venner på Reddit

source