Sum 41 fra Ekeberg til Bjørndal! – Musikkavisen Puls

Årets Scream Stage på Tons Of Rock kan konkluderes å være noe i overkant heftig lydmessig. Da Sum 41 entret scenen, fikk jeg en tekstmelding fra en kompis på Bjørndal som lurte på om det var «Motivation» av Sum 41 han kunne høre i det fjerne. Dette stemte!
Sum 41 / Tons of Rock, Ekebergsletta / 23.06.22
Av Marius Fugelsnes // 24.06.22
Vokalist Deryck Whibley slo kanskje rekord i antall banneord på Tons Of Rocks første dag, men stemningen var likevel ganske så munter. Dette er bare bandets andre gang i Norge, noe de tydelig angret seg da de så folkehavet på Ekebergsletta. «We’ve only been here twice in our time as a band … I guess it’s because we’re fucking assholes!». Det virker som Sum 41 har tenkt å inkludere Skandinavia i sine kommende Europaturneer.
«Walking Disaster», som har ballade-elementer i seg, var et friskt pust før Sum 41 rocket videre med en av mine favoritter, «No Reason». Moshpit er ikke for alle, men de fleste kan like å hoppe litt, og deres tidlige hit «In Too Deep» fikk alle til å hoppe rundt som noen gærninger.
Plutselig skjedde det noe rart: Deryck Whibley begynte å spille «Smoke On The Water» (Deep Purple) og «Seven Nation Army» (The White Stripes), og ba publikum avgjøre hvilket riff som var best – «Seven Nation Army» vant.
Etter deres fineste låt, «Pieces», spilte Sum 41 nok en coverlåt, denne gangen som et fullt band. Queens «We Will Rock You», men med et skikkelig preg av Sum 41. Verset hørtes faktisk ut som melodien i «Fat Lip». «Fat Lip» var da også sangen de valgte å følge opp med, før det hele ble avsluttet av stemmeknuseren «Still Waiting» (jeg er fortsatt hes).
Sum 41 hadde stålkontroll på publikum, men jeg må si at jeg er noe skuffet over Deryck Whibleys vokalprestasjoner. Riktignok var dette punk og ikke opera, men stemmen hans kom ikke særlig godt frem, og han kuttet det som skulle være lange toner kort, og lot publikum synge resten. Trommisen Frank Zummo imponerte mer; han slo med så voldsom energi at det var smittsomt.
Alt i alt var Sum 41 en verdig avslutter på Scream Stage denne kvelden!

(30.06.22) Å sitte i gresset og puste og bare nyte. Ja, The Hellacopters var en nytelse.
(30.06.22) Et forventningsfullt publikum hadde funnet seg til rette i teltet ved Vampire Stage på Tons Of Rocks andre dag: «Backstreet Girls! Backstreet Girls!». Vampire Stage var festivalens mest intime scene, som gjorde at disse konsertene ga noe litt annet enn headliner-konsertene.
(30.06.22)
(30.06.22) En rockefestival i Oslo må nødvendigvis ha et gigantisk trekkplaster til å åpne festivalen, og da er vår egne, kjære Black Debbath (Bøler) selvskrevet til rollen. Det er viktig med litt tung, tung, politisk, akademisk stoner rock.
(29.06.22) – Vi befinner oss i en tid hvor vi trenger å flykte litt fra virkeligheten og kose oss, feire kjærlighet og samhold. Da passer et band som oss, kontra depressiv Marilyn Manson-musikk. Let’s embrace life! Det er det Wig Wam handler om.
(28.06.22) Dimmu Borgir ga fansen full pakke. Men var det likevel noe som mangla?
(28.06.22) Sletta er full av folk. Siste bandet. Siste kvelden. For publikum er festivalen over om knappe 75 minutter. Avslutningen av tre knallbra festdager, tre år etter siste festival. Det er Five Finger Death Punch (5FDP) som får æren av å avslutte årets Tons of Rock, et band som har blitt hypa som det beste heavy metal-bandet dette tiåret. Forventningene er skyhøye før det Las Vegas-baserte bandet går på scenen.
(27.06.22) Klokken er 13.45 lørdag 25. juni 2022. Wig Wam entrer Main Stage med pyro og en av sine nyeste hits – «Never Say Die», som de har skrevet under pandemien. Åge Sten Nilsen aka «Glam» entrer scenen med glorete pyntet mikrofonstativ som matcher antrekket, og veiver stativet som et flagg, noe som kan sies å være hans varemerke.
(27.06.22) Kjære søte bestemor som sto midt på, helt foran inn mot barrikadene da Sepultura spelte: Du er kul! Rockemusikk kjenner helt klart ingen aldersgrense!
(27.06.22) Jeg er litt usikker på hvor mange D-A-D cder jeg så ble spilt i stykker eller ripet i filler fordi de alltid ble dratt frem på nachspiel på 90-tallet. Rockere i Oslo likte dansk rock og dansk øl. Rockere i Oslo liker fortsatt dansk rock og øl. Første band på scenen lørdag, men det var fullt trøkk av publikum – og hvilken start på dagen!
(27.06.22) Vi spurta fra Europe til Raised Fist for “de bare MÅTTE vi se”, ifølge kompisen. Da jeg spurte hva de spilte, svarte hun “Hardcore. De er også svenske”. Greit, jeg er ikke vanskelig å be, svensk hardcore minner om Clawfinger som var rimelig rått da jeg så dem på Quarten i 1994.
(27.06.22) Jeg husker godt da CC Cowboys først produserte den ene landeplagen etter den andre. De var nesten irriterende i sin enkelhet, og man hørte dem absolutt overalt. Vi snakker selvfølgelig fjern historie. NRK hadde to radiokanaler, MTV var faktisk en musikkanal og vi var overlykkelige over å kunne ta opp bra sanger på «Ti i skuddet», og om vi var riktig heldige greide vi å unngå stemmen til Vidar Lønn-Arnesen.
(27.06.22) Paradise Lost leverte. Men store lydproblemer ødela mye. Deler av publikum hørte Opeth like godt.
(26.06.22) Frasen «Sex, drugs and rock’n roll» er velkjent for de fleste som kjenner til rockehistorie, og det er definitivt en frase Steel Panther har tatt bokstavelig. Dette showet er selvsagt en parodi-act, men likevel ikke for dem som lett lar seg krenke.
(26.06.22) Jeg lytter normalt ikke til black metal. Det blir litt for dystert og ensformig for hjernen min på én spiller. Det er ikke dermed sagt jeg ikke liker det live! Black metal-band har gjerne et fantastisk underholdende scene-show, og de aller fleste er ekstremt dyktige musikere.
(26.06.22) Symfonisk metal var “hot” på 90-tallet, og jammen blir det ikke varmt når Within Temptation entrer scenen. Det er flammer og Sharon den Adel i gullkjole med en dramatisk hårbøyle som hadde passet godt inn på operaen, det er lys og fancy sceneteppe og det kunne blitt en klisjé, men Within Temptation er et fantastisk bra band og den konserten var et absolutt høydepunkt. “Hold kjeft, dette er beste bandet på hele festivalen!” hørte jeg fra sidelinja.
(26.06.22) Tenk å skrive ei låt i 1971 som er gjenkjennbar på de første tre tonene fra gitaren. Ikke bare for rockere, men for alle musikkinteresserte i hele verden. Tenk å skrive den låta, ei låt som er så populær og så forhatt samtidig (som kompisen sa, “det er vel ingen på denne festivalen som aldri har spelt den?”) – for hvem har ikke måttet lide seg gjennom mer eller mindre elendige varianter av den?
(26.06.22) Opera eller metal? Kanskje Iron Maiden ikke helt får bestemt seg? Men publikum elsket Maiden på Ekebergsletta!
(26.06.22) Etter at Black Debbath startet det store rockeballet vi kaller Tons Of Rock, entret Bullet For My Valentine hovedscenen. Vokalisten Matthew Tuck hevdet at han nettopp hadde stått opp, og at han sympatiserte med at vi måtte rett inn i moshpit så tidlig på morgenen. Bandet starter sterkt med «Your Betrayal» som topper popularitetslistene deres på flere musikkstrømmetjenester. Publikum holdt her litt tilbake, så kanskje vi ikke var helt våkne enda vi heller?
(25.06.22) «Dette er den beste konserten jeg har sett i mitt liv – og jeg kjenner ikke til dem så godt», sa folk omkring meg etter at The Darkness hadde gått av scenen til vill jubel. Det britiske hardrock-bandet har akkurat avsluttet på Scream Stage etter en svært forlenget versjon av «Love On The Rocks With No Ice». Men la oss ta det fra begynnelsen!
(25.06.22) Det viktigste nu metal-bandet? Korn spilte Ekebergsletta i senk.
(25.06.22) En god festival skal bestå av en haug med band man liker, et par man har hørt om, og noen vilt fremmede som blåser deg til himmels.
(24.06.22) Europe er ikke lenger puddel. Dette er skikkelig rock.
(01.12.23) Han ble født første juledag, så det lå kanskje i korta at han skulle skrive en legendarisk fin julesang?
(01.12.23) De har holdt på i snart 40 år. Men har åpenbart ikke til hensikt å hvile.
(30.11.23) Det er en sann fryd å lese Yan Friis’ bok om The Rolling Stones – for han går sannelig både grundig og morsomt til verks!
(29.11.23) Tons of Rock utvider stadig en allerede imponerende line-up. Nå har Mr. Bungle signert. Ikke hvilket som helst band.
(28.11.23) Det er dessverre ikke mye nytt å høre fra Ulf Lundell for tida. Da er det godt å ha Lars Winnerbäck!
(26.11.23) Support for Raised Fist var Akersborg. Et Oslobasert, nesten splitter nytt band som spiller “catchy avantgarde hardcore” – og det liker vi! Jeg tror de har det superkult når de øver, i forsøket på å kombinere flest mulig stilarter og elementer i musikken sin. Det er beintung aggressiv hardcore, med synth? Og snille gitarsoloer?
Musikkavisen Puls
Vallefaret 11, 2. etg.
0663 Oslo
Ansvarlig redaktør: Arild Rønsen
Redaksjon: redaksjonen@puls.no
915 51 111
Lyst til å skrive for Puls? Kontakt arild@puls.no

Følg Puls på Facebook
Følg Puls på Twitter
Puls med venner på Reddit

source