Dimmu Borgir – en gave til fansen – Musikkavisen Puls

Dimmu Borgir ga fansen full pakke. Men var det likevel noe som mangla?
Dimmu Borgir / Tons of Rock, Ekebergsletta / 24.06.22
Av Siri Bjoner // 28.06.22
Da de spilte på Mars i 1997 lå det litt mer i kortene at de kom til å nå langt. Det har de i aller høyeste grad fått til! Dimmu Borgir i dag er i verdensklasse når det gjelder symfonisk black metal. De har vunnet utallige priser, de spiller på alt som finnes av festivaler, og selger millioner av skiver.
Silenoz (gitar) og Shagrath (vokal) startet Dimmu Borgir i 1993, og Galder ble med som gitarist i 2001. At Shagrath og Silenoz tidvis har spilt alt av instrumenter sier mye om deres musikalske evner. På turné har de med seg Daray (trommer, fra 2008), Gerlioz (keyboards og synth, fra 2010) og Victor Brandt (bass, fra 2018).
Konserten på Tons of Rock var en gave til fansen. Et band i storform. Det var sceneshow og sminke, vi fikk Agnete Kjølsrud (Djerv, Animal Alpha) som gjestevokalist på “Gateways”. Bandet består av fantastisk dyktige musikere og låtmaterialet er godt.
Og publikum elsker det. For det er bra. Det er rått. Det er en opplevelse. Det blir bare litt for blankpolert og tidvis tamt for meg. På en festival som ga meg så mange ufattelig bra og spennende konsertopplevelser, synes jeg at Dimmu Borgir rett og slett var litt kjedelige.
Set list: Dimmu Borgir, Gateways, Puritania, Council of Wolves and Snakes, Ætheric, Vredesbyrd, Progenies of the Great Apocalypse, Mourning Palace

(30.06.22) Å sitte i gresset og puste og bare nyte. Ja, The Hellacopters var en nytelse.
(30.06.22) Et forventningsfullt publikum hadde funnet seg til rette i teltet ved Vampire Stage på Tons Of Rocks andre dag: «Backstreet Girls! Backstreet Girls!». Vampire Stage var festivalens mest intime scene, som gjorde at disse konsertene ga noe litt annet enn headliner-konsertene.
(30.06.22)
(30.06.22) En rockefestival i Oslo må nødvendigvis ha et gigantisk trekkplaster til å åpne festivalen, og da er vår egne, kjære Black Debbath (Bøler) selvskrevet til rollen. Det er viktig med litt tung, tung, politisk, akademisk stoner rock.
(29.06.22) – Vi befinner oss i en tid hvor vi trenger å flykte litt fra virkeligheten og kose oss, feire kjærlighet og samhold. Da passer et band som oss, kontra depressiv Marilyn Manson-musikk. Let’s embrace life! Det er det Wig Wam handler om.
(28.06.22) Sletta er full av folk. Siste bandet. Siste kvelden. For publikum er festivalen over om knappe 75 minutter. Avslutningen av tre knallbra festdager, tre år etter siste festival. Det er Five Finger Death Punch (5FDP) som får æren av å avslutte årets Tons of Rock, et band som har blitt hypa som det beste heavy metal-bandet dette tiåret. Forventningene er skyhøye før det Las Vegas-baserte bandet går på scenen.
(27.06.22) Klokken er 13.45 lørdag 25. juni 2022. Wig Wam entrer Main Stage med pyro og en av sine nyeste hits – «Never Say Die», som de har skrevet under pandemien. Åge Sten Nilsen aka «Glam» entrer scenen med glorete pyntet mikrofonstativ som matcher antrekket, og veiver stativet som et flagg, noe som kan sies å være hans varemerke.
(27.06.22) Kjære søte bestemor som sto midt på, helt foran inn mot barrikadene da Sepultura spelte: Du er kul! Rockemusikk kjenner helt klart ingen aldersgrense!
(27.06.22) Jeg er litt usikker på hvor mange D-A-D cder jeg så ble spilt i stykker eller ripet i filler fordi de alltid ble dratt frem på nachspiel på 90-tallet. Rockere i Oslo likte dansk rock og dansk øl. Rockere i Oslo liker fortsatt dansk rock og øl. Første band på scenen lørdag, men det var fullt trøkk av publikum – og hvilken start på dagen!
(27.06.22) Vi spurta fra Europe til Raised Fist for “de bare MÅTTE vi se”, ifølge kompisen. Da jeg spurte hva de spilte, svarte hun “Hardcore. De er også svenske”. Greit, jeg er ikke vanskelig å be, svensk hardcore minner om Clawfinger som var rimelig rått da jeg så dem på Quarten i 1994.
(27.06.22) Jeg husker godt da CC Cowboys først produserte den ene landeplagen etter den andre. De var nesten irriterende i sin enkelhet, og man hørte dem absolutt overalt. Vi snakker selvfølgelig fjern historie. NRK hadde to radiokanaler, MTV var faktisk en musikkanal og vi var overlykkelige over å kunne ta opp bra sanger på «Ti i skuddet», og om vi var riktig heldige greide vi å unngå stemmen til Vidar Lønn-Arnesen.
(27.06.22) Paradise Lost leverte. Men store lydproblemer ødela mye. Deler av publikum hørte Opeth like godt.
(26.06.22) Frasen «Sex, drugs and rock’n roll» er velkjent for de fleste som kjenner til rockehistorie, og det er definitivt en frase Steel Panther har tatt bokstavelig. Dette showet er selvsagt en parodi-act, men likevel ikke for dem som lett lar seg krenke.
(26.06.22) Jeg lytter normalt ikke til black metal. Det blir litt for dystert og ensformig for hjernen min på én spiller. Det er ikke dermed sagt jeg ikke liker det live! Black metal-band har gjerne et fantastisk underholdende scene-show, og de aller fleste er ekstremt dyktige musikere.
(26.06.22) Symfonisk metal var “hot” på 90-tallet, og jammen blir det ikke varmt når Within Temptation entrer scenen. Det er flammer og Sharon den Adel i gullkjole med en dramatisk hårbøyle som hadde passet godt inn på operaen, det er lys og fancy sceneteppe og det kunne blitt en klisjé, men Within Temptation er et fantastisk bra band og den konserten var et absolutt høydepunkt. “Hold kjeft, dette er beste bandet på hele festivalen!” hørte jeg fra sidelinja.
(26.06.22) Tenk å skrive ei låt i 1971 som er gjenkjennbar på de første tre tonene fra gitaren. Ikke bare for rockere, men for alle musikkinteresserte i hele verden. Tenk å skrive den låta, ei låt som er så populær og så forhatt samtidig (som kompisen sa, “det er vel ingen på denne festivalen som aldri har spelt den?”) – for hvem har ikke måttet lide seg gjennom mer eller mindre elendige varianter av den?
(26.06.22) Opera eller metal? Kanskje Iron Maiden ikke helt får bestemt seg? Men publikum elsket Maiden på Ekebergsletta!
(26.06.22) Etter at Black Debbath startet det store rockeballet vi kaller Tons Of Rock, entret Bullet For My Valentine hovedscenen. Vokalisten Matthew Tuck hevdet at han nettopp hadde stått opp, og at han sympatiserte med at vi måtte rett inn i moshpit så tidlig på morgenen. Bandet starter sterkt med «Your Betrayal» som topper popularitetslistene deres på flere musikkstrømmetjenester. Publikum holdt her litt tilbake, så kanskje vi ikke var helt våkne enda vi heller?
(25.06.22) «Dette er den beste konserten jeg har sett i mitt liv – og jeg kjenner ikke til dem så godt», sa folk omkring meg etter at The Darkness hadde gått av scenen til vill jubel. Det britiske hardrock-bandet har akkurat avsluttet på Scream Stage etter en svært forlenget versjon av «Love On The Rocks With No Ice». Men la oss ta det fra begynnelsen!
(25.06.22) Det viktigste nu metal-bandet? Korn spilte Ekebergsletta i senk.
(25.06.22) En god festival skal bestå av en haug med band man liker, et par man har hørt om, og noen vilt fremmede som blåser deg til himmels.
(24.06.22) Årets Scream Stage på Tons Of Rock kan konkluderes å være noe i overkant heftig lydmessig. Da Sum 41 entret scenen, fikk jeg en tekstmelding fra en kompis på Bjørndal som lurte på om det var «Motivation» av Sum 41 han kunne høre i det fjerne. Dette stemte!
(24.06.22) Europe er ikke lenger puddel. Dette er skikkelig rock.
(10.05.18) Ekstrem forvandling? Egentlig ikke. Men Dimmu Borgir tar’n helt ut.
(01.06.12) (Kristiansand/PULS): Det er slett ikke hverdagskost at verdens største symfoniske black metal-band gjester relativt små klubbscener her til lands. Dimmu Borgir, norges kanskje største musikalske eksportvare, har gjestet Bodø, Trondheim, Bergen og Stavanger denne uka. Og i går spilte de på Kick i Kristiansand.
(02.10.10) Dimmu Borgir er nå ute med sitt niende studioalbum, mer storslått enn noensinne. Puls kler seg godt for kulda som måtte komme, da vi lar skiva gå noen runder. Hvordan står det så til med Norges største metal-eksport noensinne?
(03.02.08) Hellbillies og Madcon stakk av med to priser hver under prisutdelingen lørdag kveld. En velfortjent pris gikk også til Robert Burås sitt My Midnight Creeps i kategorien “Rock”.
(16.03.07) Seks uker før den offisielle Europa-releasen av Dimmu Borgirs nye album “In Sorte Diaboli”, var albumet å finne i sin helhet på en webside for ulovlig nedlasting. Den skyldige viste seg å være en italiensk musikkjournalist.
(31.10.03) (Oslo/PULS): Selv om jeg ikke kan påstå å noen gang ha vært en stor fan, får jeg stadig mer sansen for Dimmu Borgir, og på Rockefeller denne sene oktoberkvelden kunne jeg notere meg nok et pluss i boka. Rått, intenst og gnistrende – selv uten pyro.
(11.09.03) ”Death Cult Armageddon” er tittelen på Dimmu Borgirs nye skive, et solid album, og til tross for at de helt store overraskelsene uteblir også denne gangen, er det til nå undertegnedes mest positive møte med bandet.
(16.04.02) Hvordan startet Dimmu Borgir? Hvorfor black metal? Er de ute etter de kristne? Slik saker, og litt til, får du svar på om du leser vårt intervju med Silenoz.
(30.05.01) (Oslo/PULS): Jepp, vi dro på Dimmu Borgir lørdag kveld, og vi så fram til noe som kunne ha blitt en bekmørk og nattsvart kveld. Men etter endt konsert fant vi ut at, tja, koksgrå passet bedre og var mer beskrivende, da særlig for hovedacten, Dimmu Borgir. Til tross for at deres opptreden i seg selv var vel utført og gøyal, så ble helhetsinntrykket noe svekket, mest på grunn av en meget viktig faktor: lyden.
(09.04.01) De melodiske black-metallerne Dimmu Borgir gjør stor suksess i Europa med sin siste utgivelse – Puritanical Euphoric Misanthropia – og har entra listene i en rekke land. Nå har de dratt på en to-måneds turné i Statene og Europa. Til høsten står Sør-Amerika for tur.
(31.10.00) Eksistensiell poesi fra Øyvind Wefald, hvis stemme dirrer gjennom et hav av mørk pop, drum`n`base, techno, rock og ambiente landskaper. Musikere fra bl.a. Dimmu Borgir og Satyricon og tidligere trommis I Ulver (Erik Olivier Lancelot) bidrar.
(25.03.99) Dimmu Borgir er bandet alle kritikere nå trykker til sitt bryst fordi nå skal vi jammen ta disse satanistene inn i varmen, dere! (Det ble kanskje vanskelig å tie i hjel en av musikk-norges største eksportvarer i lengden?) Innad i miljøet sitter “gamlegutta” og fnyser av selvsamme band.

(01.12.23) Han ble født første juledag, så det lå kanskje i korta at han skulle skrive en legendarisk fin julesang?
(01.12.23) De har holdt på i snart 40 år. Men har åpenbart ikke til hensikt å hvile.
(30.11.23) Det er en sann fryd å lese Yan Friis’ bok om The Rolling Stones – for han går sannelig både grundig og morsomt til verks!
(29.11.23) Tons of Rock utvider stadig en allerede imponerende line-up. Nå har Mr. Bungle signert. Ikke hvilket som helst band.
(28.11.23) Det er dessverre ikke mye nytt å høre fra Ulf Lundell for tida. Da er det godt å ha Lars Winnerbäck!
(26.11.23) Support for Raised Fist var Akersborg. Et Oslobasert, nesten splitter nytt band som spiller “catchy avantgarde hardcore” – og det liker vi! Jeg tror de har det superkult når de øver, i forsøket på å kombinere flest mulig stilarter og elementer i musikken sin. Det er beintung aggressiv hardcore, med synth? Og snille gitarsoloer?
Musikkavisen Puls
Vallefaret 11, 2. etg.
0663 Oslo
Ansvarlig redaktør: Arild Rønsen
Redaksjon: redaksjonen@puls.no
915 51 111
Lyst til å skrive for Puls? Kontakt arild@puls.no

Følg Puls på Facebook
Følg Puls på Twitter
Puls med venner på Reddit

source